”Der ser du toppen, Anna. Det er ikke langt igjen nå!” I det tante forgjeves prøver å motivere meg for å ta de siste fiskebeintråkka opp mot Kjølens topp, ser jeg ned i bakken og tenker at jeg godt kunne klart meg uten fjellet i påska. Så hører jeg pappa sette i et kjent ”johooooo!”. Han er på toppen.
Fortsettelse følger...
